Hvorfor vil byrådet egentlig ha «aktivitetssoner» i Marka?
 |
av Gunnhild Lurås |
Kommunestyret skal i september vedta en ny omfattende kommuneplan for Oslo. Et veldig omdiskutert sak er byrådets forslag om «aktivitetssoner» i Marka. Det er et veldig dårlig forslag. Hvorfor vil de ha disse sonene? Er det et tilfeldig påfunn? Nei, Rødt mener det er et ledd i en helhetlig og skadelig politikk. Jeg skal her forklare hvordan.
Men først: Hva er aktivitetssonene? Det er et stort antall områder, mange steder i et slags bånd, i den delen av Marka som ligger nærmest byggesonen (og byggesonen er den delen av Oslo som ikke er Marka). I aktivitetssonene kan det gis «tillatelse til tilretteleggingstiltak for utendørs fysisk aktivitet og friluftsliv/idrett for ulike alders- og brukergrupper». Nå er det jo stort sett dette folk driver med i Marka allerede, men tidligere er det gitt eksempler som sandvolleyball, golfbaner, skateboardanlegg og klatrevegger (til og med kommersielt drevne). Nå i den seinere tid snakker byrådspartiene ikke så mye om typen anlegg, men om særskilte «nye» grupper som kan nås: Ungdom nevnes ofte – og funksjonshemma.
Nå er det sånn at markaloven med sitt strenge vern gjelder. Den er det ikke opp til Oslo kommune å endre. Svært mange av tiltaka som kommer inn under aktivitetssonene, må behandles etter reglene i loven. Og ikke minst – loven åpner for å behandle forslag om slike tiltak i dag. Om noen skulle ønske å anlegge en sandvolleyballbane på Haukåsen, så er det bare å lage en plan og søke. Sånn er det nå, og sånn vil det være med sonene. (Vi krysser fingrene og håper på avslag uansett.)
Hvorfor kommer da forslaget om aktivitetssoner?
For det første: Særlig for mindre tiltak vil det kunne by på raskere og enklere saksbehandling. Det blir mindre byråkrati, sier byrådet. Men vi vil ha byråkrati i saker om bygging og anlegg i Marka! Vi vil ikke at det skal være enkelt, vi vil at det skal være gjennomtenkt. Nesten ingen vanlige markabrukere hadde fått med seg det store forslaget om aktivitetssoner. Tror noen at brukerne vil få med seg kjappe forslag om enkelttiltak? Neppe. – Men relevante organisasjoner skal høres, sier byrådet. Men da blir det jo byråkrati likevel. Altså ikke mindre byråkrati, men mindre demokrati.
For det andre: Sonene er ei intensjonserklæring, et budskap til framtida. Her vil vi – i stadig større grad – gjøre om skauen til anlegg. Og ved å få byrådspartnerne (og helst flere) med på dette, har pådriver Høyre låst dem til å være positive til det meste av enkeltforslag som kommer framover. (Og merk at enda om Arbeiderpartiet har snudd i denne saken, så sier de bare at de er mot de aktivitetssonene som byrådet har foreslått. De har ikke sagt at de er imot prinsippet.)
For det tredje: Hovedpoenget med kommuneplanen er å klargjøre Oslo for en gigantisk befolkningsvekst – uten at det merkes i hagene på vestkanten, der byrådet har sine kjernevelgere. Det er gjennomgående at det skal bygges tettere, høyere og dårligere i Oslo øst og sør og indre by, mens småhusområdene (som i hovedsak ligger i vest) skal få være i fred – ja, de fikk faktisk sterkere vern nylig. Det skal bygges mer i støysonen, og det skal tas mindre hensyn til verneverdig bebyggelse.
Men når en bygger nye boliger for hundretusener av mennesker, så trengs det parker og idrettsanlegg. Men slikt tar jo plass som «trengs» til boliger. Og her kommer aktivitetssonene som en gyllen mulighet til å skyve idretts- og friluftsanlegg, som ellers måtte plasseres der folk bor, ut i Marka. Resultat: De som skal bruke anlegga, må reise lenger. De som skal bruke Marka, må reise lenger. En tap-tap-situasjon for alle, unntatt for boligbyggings-kapitalen.
Og ser vi lenger fram i tid, når aktivitetssonene er fylt med anlegg og «tilrettelegginger» og det mellom disse bare er smale korridorer ut til den gamle Marka, ja, da er det vel logisk i en trangbodd by å fylle disse korridorene også med boliger. Og vips, så er markagrensa flytta en kilometer innover.
Ja, en kilometer. Mange trur at aktivitetssonene er smale bånd, sånn omtrent så brei som en vanlig god tursti. Men nei. Nederst er et kart over sonen langs bydel Østensjø. Som vi ser, er det svære områder, opptil kilometeren innover, inkludert store deler av Nøklevann.
(Og sånn er det rundt heile byen, se flere kart her.)
Men de vil vel ikke bygge i heile dette området? Det vet vi ganske enkelt ikke. Vi vet bare at de vil ha muligheten til dette. Og også dette samsvarer med det generelle inntrykket av forslaget til kommuneplan – det er veldig omtrentlig og uklart på viktige områder. Byrådet kaller det «robust».
Egentlig burde hele kommuneplanforslaget skrotes. Men nå i disse dager står slaget om Markas framtid. Fortell det til alle du møter på tur.
