(2006)
Jubel! Etter flere tiår med til tider heftig politisk aktivitet i venstreradikale kretser, har jeg endelig nådd et høydepunkt i karrieren: Jeg er blitt prugelknabe blant medrevolusjonære. Jeg takker og bukker. I Klassekampen 12. april har Yvonne Thomsen og Christian Samuelsen et leserinnlegg ( «Mangfold a la AKP») med bakgrunn i Oslo RVs delegatvalgsmøte. Etter mer enn tjue års medlemskap i og innsats for RV ender jeg her opp som «AKP-mannen Dalsbø».
Nå er det ikke slik at jeg skjemmes over mitt medlemskap i AKP. Faktisk kan en undres over følgende paradoks: Ved valg i politiske organisasjoner – herunder RV – er det nokså vanlig å ramse opp kandidatenes deltakelse i andre organisasjoner for å vise deres aktivitet og interessefelt. Nei til EU, fagforeninger, Attac – alt slikt er utelukkende positivt. Men medlemskap i AKP – den organisasjonen som på mange vis står RV nærmest, ja som i si tid skapte RV – det er altså svært suspekt i visse leirer.
Nå skal jeg vedgå at jeg skjønner hvorfor YT/CS har valgt ut akkurat meg som stinkende eksempel – jeg stod på sisteplass i styrets innstilling til delegater. Å slå ut meg var absolutt siste mulighet for den «utenfra» som ville på landsmøtet. Og jeg innrømmer gjerne også at jeg sjølv – av samme grunn – hadde regna med å forsvinne ut i dimman.
Det var derfor med ei viss forundring jeg registrerte at jeg fikk rundt 2/3 av stemmene – det vil si fra langt flere enn de tilstedeværende AKP'erne. Kanskje de syntes jeg var en god kandidat? Kanskje de syntes styret hadde lagt fram ei balansert innstilling? Hvem veit?
Det som i alle fall er klart, er at Marijke Berdahls kandidatur opp mot meg ikke blei vesentlig styrka av at også Magnus Marsdal (en av YT/CS' våpenfeller på møtet) og Kristine Nybø var med i samme voteringsrunde. Å ha tre motkandidater til ei innstilling er sikkert et tegn på mangfold, men gjør det ikke enkelt for uforberedte møtedeltakere å velge. Da havner mange lett ned på innstillinga.
YT/CS er også opptatt av AKPs såkalte «interne kraftmobilisering» – dette «i motsetning til alle andre» grupper. Det er riktig at det var mange AKP-medlemmer på møtet, også en
god del som ikke ofte er å se på RVmøter. Men sett fra mitt ståsted var
det da ei minst like tydelig mobilisering fra miljøet rundt Rød Front og tidsskriftet Demo. Der satt en halv benkerad med folk som sjelden eller aldri har vist seg i slike sammenhenger før. Eller kanskje det finnes et hundretalls RV'ere i dette miljøet som ikke så viktigheten av RVs landsmøte?
Men nå er i alle fall valga gjort. Jeg gleder meg til å være delegat på RV-landsmøtet (mitt første! ). Det antar jeg de 23 andre på Oslo-benken også gjør. Rundt 60 prosent er ikke medlemmer av AKP. Dermed er det sikkert slik at YT og CS kan finne noen å samarbeide med i prosessen om et nytt parti på ytre venstre –uten å «søke AKP om lov først». Jeg ønsker dem lykke til.
PS: Jeg ser av innlegget til YT/CS at jeg er over femti, og takker for informasjonen. Det må vel være på grunn av at all tid går med til konspirasjoner at merkedagen har gått meg hus forbi.