ydmyk.no

Boligpolitikk

Utkast til kapittel 23 i Rødts arbeidsprogram

Forslag fra Rødt Østensjø

Dette er et nytt heilhetlig forslag til boligkapittel i arbeidsprogrammet som skal vedtas våren 2021. Forslaget er ei bearbeiding av programkomiteens forslag. Det er ikke banebrytende uenigheter mellom de to forslaga, men det er forskjell i hva som vektlegges. I samsvar med instruksen for innlevering av forslag er endringene delt opp i små enheter, noe over femti i tallet. Enkeltvis kan disse var vanskelig å få grep om, og det anbefales derfor å se på heilheten også.

Lagsbehandling: Rødt Østensjø har behandla forslaget på lagsmøte. Det var enstemmig å sende inn alle forslaga med unntak av punktene som som omhandler eie-til-leie. Disse var det et mindretall som ville sende inn. I teksten under er flertallets ønsker illustrert som merknader, da det ikke var tid på møtet til å formulere dette endelig. Det kom også inn noen få tillegg til det heilhetlige som var sendt ut før lagsmøtet. Disse blei det enstemmig vedtatt å sende inn, og de er inkorporert i teksten under.

Viktigste forskjeller fra komiteens innstilling: Dette forslaget legger større vekt på omfattende offentlig boligbygging. Forslaget presiserer målet om en mindre markedsbasert boligpolitikk og unngår til en viss grad begrep som eie og kjøp. Noen flere detaljer om boligstandard og planlegging.

Her er den heilhetlige teksten

Merknad: Å splitte opp et slikt heilhetlig forslag i mange enkeltforslag (endring, sletting, tillegg, flytting) er vrient. Det må derfor påregnes en del mindre avvik mellom nedstående tekst og mekanisk innpassing av samtlige enkeltforslag. Innholdsmessig bør ikke dette bety noe.

Kapittel 23: Boligpolitikk

Retten til å disponere en god og rimelig bolig er en menneskerett. Markedet må ikke få legge premissene for dette. På samme vis som med skole og helse er det beste å organisere bolig i form av fellesskapsløsninger (som offentlig eie eller borettslag). Rødt vil arbeide for at stadig mindre av boligpolitikken er markedsbasert.

I Norge var det lenge et offisielt mål at bokostnadene ikke skulle overstige 20 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Vi er langt unna dette i dag. Bokostnadene varierer sterkt, men i de store byene og andre pressområder er de i dag på et historisk høyt nivå og generelt alt for høye i forhold til lønnsnivået.

Boliger har hatt ei prisstigning som er langt høyere enn veksten i byggekostnader, noe som tyder på at tomteeiere og utbyggere har en urimelig høy fortjeneste. Samtidig med at prisene på boliger har steget, har standarden på de minste boligene gått ned, og i pressområdene har utnyttelsen av tomtene gått betraktelig opp, mens utearealene har blitt mindre og dårligere. Redusert standard har ikke ført til rimeligere boliger, bare større fortjeneste til utbyggere.

Det er derfor behov for en betydelig andel ikke-kommersielle boliger, fortrinnsvis som en utvidelse av leiemarkedet og borettsmarkedet. Ikke-kommersielle boliger må forvaltes slik at den lavere prisen følger boligen og ikke blir en subsidie som bare tilfaller første beboer.

Merknad: Ønsket til flertallet på lagsmøtet kan oppfylles ved å endre første setning til dette, som er delvis fra linje 2356–2357 i innstillinga: «Det er derfor behov for en betydelig andel ikke-kommersielle boliger, både som en viktig mulighet for å eie egen bolig, som en utvidelse av dagens leiemarked og med muligheter for å kombinere eie og leie.»

Grunnloven må endres slik at det ikke bare er den private eiendomsretten som beskyttes, men også den offentlige og den kollektive.

23.1 Offensiv offentlig boligbygging

Rødt går inn for at det opprettes kommunale foretak eller etater for utbygging og drift av boliger. Disse skal drive aktiv utbygging på kommunens egne eiendommer. De skal ha rett til å overta ledige tomter i annet offentlig eie. De skal ha forkjøpsrett til private tomter som er regulert til bolig. Det skal etableres en mekanisme for prisregulering ved slikt kjøp.
Det skal være et mål at det offentlige kan tilby boliger til alle grupper av innbyggere som ønsker en standard bolig, ikke bare til dem med særskilte behov. Offentlige boliger skal ikke være «en veg inn i markedet», men en veg vekk fra det. Kommunale boliger skal ha en gunstig leie, som virker markedsdempende. Langtidsleie skal være det normale.
Ved privat utbygging av boligprosjekter med flere boenheter skal borettslag være den normale eier-/driftsformen. Det skal kunne bestemmes at en viss andel av boligene skal disponeres / fordeles av den kommunale boligetaten.
Staten skal ha svært gunstige finansieringsordninger for den kommunale boligsektoren.
Det bør lages et system for kompensasjon til personer som på grunn av tapte arbeidsplasser må flytte til steder med høyere boligpriser.
Ved forvaltning av offentlig eiendom (statlig, fylkeskommunal og kommunal) skal det være et mål å bidra til en sosial og inkluderende boligpolitikk.
Staten må bruke sin betydelige tomteportefølje, som i dag er spredd på selskaper som Entra, Bane Nor, Statsbygg, Forsvarsbygg og andre, til å legge til rette for sosial boligbygging. Kommuner bør få hjemfallsrett når statlig eide tomter ikke lenger brukes til opprinnelig formål (for eksempel jernbane).
Det skal ikke forekomme utbytte, konsernbidrag eller andre overføringer fra kommunal boligforvaltning.
Gjengs (markedsbasert) leie på kommunale boliger avvikles.

23.2 Også private må bidra til en ikke-kommersiell (tredje) boligsektor

Målsettingen med en ikke-kommersiell boligsektor er å gi alle mulighet til en god bolig til en overkommelig pris og å sikre en inkluderende boligpolitikk som ikke bidrar til store ulikheter, verken i et byområde eller innenfor større geografiske områder.
Ved utbygging må det pålegges å bygge en vesentlig andel boliger i denne sektoren. Andelen må være størst i de områdene som har lite ikke-kommersielle boliger fra før. Ungdom og førstegangskjøpere gis høy prioritet. Boligene må være en integrert del i nye boligprosjekter.
Boligene i den ikke-kommersielle boligsektoren skal forvaltes i hovedsak gjennom borettslag. Boligene kan være leieboliger i kollektivt eierskap etter modell av danske allmenboliger.
Merknad: Ønsket til flertallet på lagsmøtet kan oppfylles ved å endre andre setning til dette, som er fra linje 2387–2389 i innstillinga: «Boligene kan være både eierboliger, leieboliger og kombinasjoner av forskjellige former, som leie til eie og delt eierskap mellom kjøper og borettslag, samt kollektivt eierskap etter modell av danske allmenboliger.»
Boligbyggelaget har plikt til gjenerverv i denne sektoren, og alle beboere skal fritt kunne tre ut av boligavtalen når de måtte ønske. Gjenervervsprisen skal være innskuddsprisen pluss prisutvikling justert for slitasje og standardforbedringer.
Boligbyggelaget eller en annen overordna myndighet må være distributør og kontrollere omsetninga av slike boliger, slik at man unngår vederlag «under bordet». Om en bolig i den private ikke-kommersielle boligsektoren står tom i ett år, skal den overdras til kommunalt eie.
Beboeren skal ha vedlikeholdsplikt av boligen, samtidig som det gjøres fratrekk for forsømmelse av boligen ved gjenerverv. Oppgradering av boligen, gir påslag gjennom takstvurderinga.
Pålegg om ikke-kommersielle boliger skal kunne utformes både som ei forutsetning i utbyggingsavtaler og pålegg gjennom plan- og bygningsloven.
Husbanken må ha utbygging av ikke-kommersielle boliger som en av sine hovedoppgaver.
Det må være offentlig kontroll med prisfastsetting både i og utafor den private ikke-kommersielle sektoren, slik at etablering av sektoren innebærer reell overføring av verdier fra utbyggersida til beboersida, og slik at ikke utbyggers kostnader og tapte inntekter ved ikke-kommersielle boliger skyves over på den øvrige boligmassen.
Det må utarbeides et system for fordeling av skattefritak mellom at leietaker og utleier.
Kommunen skal ha rett til vederlagsfritt å ta over (del av) boligeiendom der bolig har stått tom i tre år.
Husleieloven må ha sterkere begrensning i utleieres adgang til å inngå tidsbestemte leieavtaler enn i dag. Leieavtaler skal som hovedregel være uten tidsbegrensning, og skal kunne sies opp av leietaker, men ikke av utleier, unntatt ved vesentlig mislighold fra leietaker.
Det skal være straffbart for private selskaper å ikke tilby leieboere eller kommunen forkjøpsrett ved videresalg, der dette er aktuelt.
Husleieloven skal endres slik at det blir forbudt å diskriminere folk som er avhengig av offentlige ytelser.

23.3 Boligstandard og byplanlegging

Boliger skal plasseres og utformes slik at beboerne har god tilgang på sol, lys og frisk luft og ikke utsettes for plagsom støy og forurensing. Det skal være tilgang på gode friarealer for alle aldergrupper.
Stopp bygging av luksusboliger og altfor små boliger. Boligbygging må sees både i et økologisk og sosialt perspektiv. Rødt går inn for at det innføres både minimums- og maksimumsstandarder for boligforbruk.
Statlige planretningslinjer og kommunale reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven bør brukes for å bringe boligforbruket mest mulig i samsvar med minimums- og maksimumsstandarder foreslått i forrige punkt. I tillegg bør Husbankens rolle i boligproduksjonen gjenreises gjennom økt utlånsramme og minimums- og maksimumsstandarder for boliger som kan få støtte. Slike arealnormer bør også fremmes gjennom regulering av de private bankenes vilkår for å gi lån til boligbygging, og ikke minst innføring av en tredje boligsektor. I tillegg bør progressiv eiendomsskatt brukes til å fremme en bedre og mer rettferdig utnytting av den eksisterende boligmassen, spesielt i de største byene.
Transport- og arealpolitikken må utformes for å spare energi og natur ved å hindre byspredning. Dette krever at nye boområder i byregionene utformes bymessig og legges i eller nær eksisterende byer og tettsteder og der det er tilgang til kollektivtrafikk. Nye eneboliger bør unngås i pressområder, og det skal vurderes om eksisterende områder planmessig kan omformes fra villastrøk til bebyggelse med rekkehus og lavblokker.
Boliger for folk i fast bosituasjon skal være på minst 50 kvm BRA. Ettromsleiligheter skal unngås.
Kommunal byggekontroll skal gjeninnføres for å sikre høy kvalitet og unngå feil og mangler.
Det skal lages systematiske planer for bevaring (og eventuelt reetablering) av naturmiljøer, grøntområder og jordbruksjord i og rundt byer og tettsteder. Det samme gjelder kulturminner fra aktiviteter i alle samfunnsklasser og grupper.
Infrastruktur og offentlige tilbud som skoler, barnehager, idrettsanlegg og biblioteker/forsamlingshus skal være på plass før innflytting i nye boligområder.
I tettbygde områder bør dagligvarebutikk, barneskole og barnehager ligge i gangavstand fra boligene.
Planleggingskapasiteten og den reelle planleggingen må tilbake på det offentliges hender. Utbyggerne og eiendomsspekulantene skal ikke få legge premissene for boligutbygging ved utarbeidelse av egne planer.
Rødt er mot utbyggingsavtaler som gjør at infrastruktur og offentlige tilbud i siste instans bekostes av beboerne i strøket det gjelder.
Det skal etableres medvirkningsorganer i alle boligkomplekser, og beboerne skal ha representasjon i styrende organer i offentlige og private enheter og selskaper som drifter boliger.

23.4 Stanse boligspekulasjonen

Opprette kommunalt boligtilsyn og boligombud i de større byene for å bekjempe spekulasjon og lov- og planbrudd, samt ivareta leietakernes og boligkjøpernes interesser.
Oppdeling av leiligheter (hyblifisering) skal omsøkes, og det skal bare godkjennes hvis standardkrav overholdes. Seksjoneringsloven må endres slik at den ikke har forrang over planregulerte forhold.
Bolig må gjøres mindre lønnsomt som reint spare- og investeringsobjekt f.eks. ved å innføre et tak på hvor mye samla gjeld den enkelte kan føre til fradrag på skatten.
Likningsverdien for sekundærboliger, med unntak av pendlerbolig, settes lik markedsverdien. Det åpnes for høyere eiendomsskatt på sekundærboliger som ikke benyttes til fast bolig.
For å begrense at utleiemarkedet blir overtatt av korttidsleie og ikke dem som har behov for å leie lenger, bør utleie via tredjeparter som AirBnB ikke være lovlig i over 60 dager i året.
Mange bor i boliger som er større enn deres reelle behov tilsier. Det skal utredes insitamenter for å få disse til å foretrekke en bedre tilpassa boligstørrelse, for eksempel ved å gjøre det mulig med ekstra eiendomsskatt på «overflødige rom eller kvadratmeter». Utgangspunktet må imidlertid være romslig.

23.5 Tilrettelagte boliger

Personer med nedsatt funksjonsevne skal tilbys bosted mest mulig etter eget ønske i bolig som er tilrettelagt den enkeltes individuelle behov. Kommunene skal ikke tilby boforhold som er krenkende, for eksempel ved å plassere unge funksjonshemmede på syke-/aldershjem.
Generelt skal boliger utformes slik at de kan motta besøk av funksjonshemma.
Medbestemmelse i egen bosituasjon skal sikres.
Bostøtteregelverket må endres slik at nye uføre får bostøtte på nivå med tidligere, og unge uføre med garantert tilleggspensjon må komme inn under bostøttas inntektsgrenser. (Punktet beholdes, men foreslås overført til velferdskapittelet.)
Boligtilpasningstilskuddet må økes. og alle kommuner må tilby ordninga.
Rammene for heistilskudd må økes.