(2006) (internt innlegg, andre debattanters navn er sladda)
Dette er et spørsmål som har dukka opp i det siste, blant annet her på lista. For eksempel skriver XX forleden: "KK trenger eiere som ikke er partier. Hverken AKp eller Rv er en god aviseiere …" Standpunktet begrunnes ikke noe særlig. Videre mener XX: "Oktober og Pax er gode eiere. De jobber i utgangspunktet med medier, har tilknytning til venstresida og nyter stor tillit. Oktober er fortsatt et raddisforlag mange år etter at det gikk tapt for partiet." Her er det i alle fall en viss begrunnelse.
Hva er så en god eier? Jeg prøver meg på en definisjon: "En god eier er en eier som har felles interesser med bedriften, og som bidrar til å ivareta disse gjennom å slå ring om bedriftens formål og trygge dens økonomi." Dersom dette skulle være en grei definisjon, mener jeg at AKP med god margin må sies å være en god eier, men et stykke unna perfekt.
For det første mener jeg at AKP og KK har felles interesser, spesifisert ved avisas formålsparagraf. Når det gjelder det andre, så står AKP hardt på å beholde denne paragrafen. Jeg har oppfatta at det er dem som mener avisa i praksis svikter litt der. La nå det være en annen diskusjon.
For det tredje mener jeg at ingen har vært i nærheta av å bidra så mye som AKP økonomisk. Først ved å opprette avisa, så med å styrke den og bygge den ut, gjennom å arrangere tallrike innsamlingskampanjer (mange gav, men partiet organiserte). Så med å ta ansvar da avisa var i en kritisk økonomisk situasjon i 1997. Etter dette med å selge seg ned og gi det aller meste av salgsinntektene til avisa. Merk her at mens Pax og Oktober ville gi avisa 3 millioner mot å få innflytelse, har AKP gitt avisa kanskje det tre-fire-dobbelte mot å få mindre innflytelse.
Det kan (og bør) kritiseres at AKP har blitt slappere på dette feltet de par siste åra. Det skyldes muligens et visst håp om at det økonomiske ansvaret for avisa skulle bli mindre med mindre eierandel. Sånn er det neppe. Å drive ei revolusjonær dagsavis er fortsatt en kamp mot strømmen. Det vil fortsatt kreve store økonomiske offer fra dem som har felles interesser med avisa. Og jeg mener bokstavelig talt OFFER, og ikke overskuddsplasseringer. Her kommer et fyndord: "Den dagen Klassekampen ikke klarer å samle inn de millionene den trenger for å overleve, den dagen har avisa tapt sin posisjon." (Penger til å ekspandere kan være noe annet, men jeg trur nå det er et poeng om både de ansatte i KK og andre avfinner seg med at det å være revolusjonær, det innebærer stort sett å være nokså fattig.)
Det kan være av interesse å høre om andre definerer "god eier" på en vesentlig annen måte.
Nå er det, som flere har sagt, framtida som teller mest. Og om den veit vi lite sikkert. Det er riktig at ingen kan garantere hva AKPs ledelse i 2009 vil mene om KK (evt ledelsen i Det nye partiet). Personlig stoler jeg likevel mer på disse enn på noen som er styrt av aksjeloven, men det er sikkert en smakssak.
XX mener at Oktober er et raddisforlag. Mange av de ansatte i KK mener at Oktober tilhører venstresida. Dette er vi nok litt uenige om. Forlaget hadde i sin 2005-katalog én ny egenutgivelse som var rubrisert under politikk. Ikke særlig imponerende. Men rett skal være rett, blant de skjønnlitterære forfatterne er det en god handfull tidligere - og minst ett nåværende - AKP-medlemmer. Og forlaget har vært vettugt nok til å gi ut Kapitalen som billigbok. (Jeg trur det var AKP som finansierte oversettelsen i si tid, men forlaget har rettighetene - og det er fint at de brukes.) Kanskje dette er nok til å klassifiseres som radikalt i vår tid?
Men Oktober eies altså av Aschehoug, som igjen eies av familien Nygaard. Og William Nygaard er styreleder i Oktober, og han bestemmer dermed når det kommer til stykket. Jeg veit absolutt ingenting om hva Nygaard mener om revolusjonær politikk, og heller ikke noe om hva han synes er passende underskudd i ei dagsavis. Enda mindre veit jeg om hva Nygaards etterfølger måtte mene, eller sjefen i Gyldenhoug den dagen våre to storforlag finner ut at de må slå seg sammen for å stå imot presset fra utlandet.
Men jeg har et utklipp fra Dagens Næringsliv i desember 2003, den gangen det blei for store røde tall i plateselskapet Kirkelig kulturverksted, eid av Aschehoug: "- Hvis den nåværende utviklingen i platemarkedet fortsetter, vil vi ikke få det til å gå rundt. Dermed blir styret pålagt å gjennomføre tiltak som allerede er forberedt, sier Holst [styreleder og Aschehoug-direktør]. Han sier plateselskapet vil trappe ned på antallet utgivelser, som de siste årene har ligget på mellom 10 og 12. I tillegg skal utgivelsene i fremtiden ha en mer kommersiell profil. …" (http://www.dn.no/forsiden/etterBors/article134514.ece).
Sånn kan det altså gå. Jeg skjønner at KKs ansatte gjerne vil ha tre millioner for å utvikle avisa videre. Den beste måten å få de pengene på, er etter mi mening å holde seg med mange små og gode venner, enten disse er organisert i AKP eller ikke.