(Publisert på Facebook 19. mars 2026)
Reformen er todelt: a) sammenslåing av bydeler, b) flytting av oppgaver og ansvar. Byrådet mener at disse to delene hører sammen, at man ikke kan flytte oppgaver uten å slå sammen bydeler. Bak dette ligger i hovedsak to argumenter. Det ene er at det trengs større og mer robuste og kompetente fagmiljøer for at bydelene skal kunne utføre tjenestene. Det andre er at sammenslåing gir mer effektivitet, noe som igjen skal spare penger slik at kommunen får bedre økonomi. Begge argumenta er tvilsomme.
Dagens bydeler har mellom 28.000 (omtrent som Horten) og 66.000 (som Sandefjord) innbyggere, i snitt 48.000 (som Larvik). Det er vanskelig å skjønne at byer og bydeler på denne størrelsen ikke kan levere tilfredsstillende tjenester til sine innbyggere. Om det skulle være slik, veit vi vel alle at det skyldes noe mer gjennomgående: kronisk underfinansiering. Det er også tvilsomt om det er mye å tjene på sammenslåing og større enheter. På presentasjonen tirsdag var det eneste byråden kom opp med at det vil trenges færre bydelsdirektører og HR-sjefer. Jaja. Mitt tips er at det med større bydeler vil bli flere assisterende direktører. Og uansett er byrådet veldig vagt på hvordan eventuelle besparinger skal brukes. De lover ikke at de nye bydelene skal få del i dette. Tvert imot sier de: «For at endringene skal være kostnadsnøytrale og på kort sikt uten budsjetteffekt for bykassen samlet, må byrådet vurdere de samlede økonomiske og administrative konsekvensene av de enkelte forslagene nærmere når bystyret har gjort vedtak i denne saken.» Reformen er, som Avisa Oslo skriver, «et politisk produkt ... helt uten prislapp».
Min konklusjon er altså at reformens to deler ikke nødvendigvis henger sammen. Vi trenger ikke slå sammen bydeler for å flytte tjenester. Det har da også skjedd mange ganger i bydelenes historie. Seinest nå i år med flytting av ansvaret for aldersvennlig transport (rosa busser) over til bydel.
La oss huske at hovedtanken med bydelssystemet er at ansvar, bråk og protester skal flyttes vekk fra bystyret og rådhuset. Mantraet er: «Bydelene må sjøl velge hvordan de skal bruke pengene sine.» Altså er det bydelene (og deres BU-politikere) som må velge om hjemmetjenesten skal tilby folk dusjing en eller to ganger i måneden, gjerne satt opp mot en ekstra kveld åpent på fritidsklubben eller klipping av hekker i bydelens parker. Merk at det hovedsakelig er tunge omsorgstjenester som nå foreslås overført. Sjølbestemmelsen i bydelene er allerede minimal. Den blir ikke bedre av dette opplegget.
Når de to delene av reformen ikke henger sammen, hvorfor da dette behovet for å slå sammen bydeler? Jeg trur at det blant annet handler om disrupsjon, altså å rive i stykker, sånt som Trump driver på med. Dagens bydeler er absolutt ikke naturgitte. De er nokså tilfeldige. Men gjennom drøyt tjue år har det likevel vokst fram en viss bydelsidentitet. Både blant politikere og andre folk er det en slags samhold og samforståelse. Her i Østensjø, der jeg bor, er det litt rart at Trasop, Skullerud og Ryen hører sammen, men vi har vent oss til det, og vi bryr oss litt om hverandre. Dette gjør det vanskeligere for bydelsutvalget å kutte – det er ikke enkelt å legge ned barnehager, ungdomsklubber, eldresenter. Dette samholdet passer makta dårlig. Derfor må bydelene rives i stykker. Og tjenester flyttes og omorganiseres. Joda, det kan gi gunstige effekter, men mest av alt er hensikta å skape forvirring.
Flere tanker kommer ...