(Publisert på Facebook 24. mars 2026)
I den første teksten min prøvde jeg å vise at det ikke er en nødvendig sammenheng mellom overføring av oppgaver til bydelene og nye bydelsgrenser. I dag er temaet en av de oppgaveflyttingene byrådet foreslår, nemlig helsehus til bydel. (Spesielt interesserte bør lese vedlegg 4 til byrådssaken: Bydelsreform 2028: Fremtidig organisering av Oslo kommune.)
Dagens situasjon: Kommunen ved Sykehjemsetaten har fire helsehus med i alt 455 plasser. De fleste passene er til korttidsopphold for rehabilitering, opptrening og avklaring av videre behandlingsbehov. Den uttrykte hensikten er at pasienten skal til eget hjem etter oppholdet, og dette oppnås for 58 prosent. Det er bydelen der pasienten bor, som bestemmer om vedkommende skal plasseres på helsehus eller ivaretas med hjemmetjenester, evt. at det tilbys sjukehjemsplass. Bydelene gjør hvert år et anslag over behovet for plasser på helsehus og bestiller og betaler for disse en bloc hos Sykehjemsetaten. Bruker de færre plasser, må de likevel betale. Bruker de flere, kan de kjøpe ekstra plasser til en høyere pris. Bydelenes betaling dekker omtrent 2/3 av kostnadene ved drift av helsehusa.
Det er altså fritt fram for bydelene i dag å bruke helsehus til de innbyggerne som trenger det. Men byrådet skriver: "De siste årene har bydelene bestilt færre helsehusplasser, med begrunnelse i at tilbudet ikke er tilpasset bydelenes behov. Dersom helsehusene overføres til bydelene, kan bydelene i større grad selv tilpasse tilbudet." Uttrykket "bydelenes behov" er litt uklart. Er det innbyggernes behov det er snakk om? Eller er det bydelenes behov for økonomisk balanse?
Omsorgstjenestene i kommunen styres i teorien etter LEON-prinsippet (omsorgstrappa). LEON betyr laveste effektive omsorgsnivå. I praksis betyr dette i mange tilfeller billigst mulige omsorgsnivå. Lenge har en hevda at eldre med helseproblemer stort sett ønsker å bo hjemme, uten at dette er belagt med forskning. I vedlegg 4 er dette forlatt; nå nevnes ikke innbyggernes egne ønsker. Det er politisk fastsatt at de "skal tilbake til hjemmet". Og å bo hjemme med 3–4 daglige hastebesøk, dusj hver tredje uke og digital medisin-dispenser kan kanskje betegnes som effektivt. Og det er sikkert billigere enn både helsehus, sjukehjem og omsorgsbolig med medisinsk kvalifisert betjening.
Det er likevel uklart hva slags tilpasning bydelen skal gjøre med sitt lokale helsehus. Det er nå snakk om helsehus som et "virkemiddel for tidlig innsats og et mer selvstendiggjørende tilbud til innbygger", hva nå det måtte bety. Samtidig er mer standardisering og "likeverdig tjenestetilbud" et sentralt mål med bydelsreformen.
Som med det meste annet er det pengene som avgjør. Alle er enige om at dagens system der bydelen betaler en bloc for en antatt mengde plasser, ikke fungerer godt. Dersom bydelen "eier" helsehuset, så betaler den for heile sulamitten uansett belegg. Det som er sannsynlig, er at det nok skal mye til å bestille en sjukehjemsplass til en pasient dersom du har en ledig plass på helsehuset ditt. Sånn sett er dette en plan for mindre bruk av sjukehjem. Det er verdt å notere at det "foreløpig ikke [er] vurdert å være behov for merfinansering ved overføring til bydel". Bydelen får en pott som den i sin visdom skal dele mellom helsehus, eldresenter, ungdomsklubber, barnehager og lokale kulturtiltak. Og hvor skal en foreta de årlige budsjettkutta som byrådet pålegger.
Det er mange uklare ting i byrådets forslag til omorganisering. Mye skal utredes etter at bystyret eventuelt har vedtatt prinsippa. Litt bakvendt, spør du meg. Det følgende er derfor delvis basert på antakelser. Helshusbygningene eies av det kommunale foretaket Oslobygg, og det betales husleie dit for driften. I dag er det Sykehjemsetaten som betaler leia; i framtida antakelig bydelene. Bydelene vil rimeligvis få overført en del av etatens budsjett, men det er usikkert hvordan dette vil bli etter noen år. Helsehusa vil være bydelenes mest avanserte og kostbare hus. Oslobygg må holde bygga i god stand, men hva med inventar og utstyr? Vil dette dekkes fullt ut av kommunen, eller må det konkurrere i stramme bydelsbudsjett med leikeapparater i barnehagene og gaming-stasjoner i ungdomsklubbene? Mon tro om det ikke er en egen kompetanse å drifte rehabiliteringsinstitusjoner. Er det lurt å splitte dette på først fire og seinere åtte bydeler?
Også bemanningsmessig er helsehus relativt store enheter (100–200 årsverk). Det nye systemet betyr at arbeidsgiveransvaret flyttes fra etat til bydel. I dag veit vi at bydelene bruker lønn og enkelte andre goder til å konkurrere med hverandre om enkelte yrkesgrupper. Vil dette forsterkes ved reformen? Dagens byråd er glad i private løsninger. Flere sjukehjem er konkurranseutsatt, og enda flere skal det bli. Foreløpig har dette ikke skjedd med helsehusa, men hva vil framtida bringe? Vil bydelene ha myndighet til privatisering?
Byrådet mener at det vil være behov for et helsehus i hver av de åtte nye bydelene i 2034. Det vil si at det må bygges fire nye helsehus på sju år. Solfjellshøgda, som stod ferdig i 2020, hadde en kontraktsum på 340 millioner kroner pluss moms (antakelig uten inventar, men inkludert riving av det gamle sjukehjemmet). Bygging av de fire manglende helsehusa vil dermed antakelig koste rundt 2 milliarder. Det er fint om byrådet vil investere så mye i omsorgstjenestene. Men disse helsehusa trengs vel nokså uavhengig av bydelsreformen. Hvor er de konkrete planene, ikke minst reguleringsplanene, som gjerne tar 3–5 år? Merk også følgende: "Ett korttidshus i alle åtte bydeler kan etableres både gjennom omdisponering og nyetablering." Det betyr høyst sannsynlig at vi kan se for oss at noen sjukehjem vil bli omdanna til helsehus. Altså færre sjukehjemsplasser og vanskeligere å få plass.
Bortsett fra et prosjekt på Mortensrud virker det ikke som kommunen har konkrete planer om å bygge nye sjukehjem. Dette står i sterk kontrast til at antallet eldre over 80 år nå øker med rundt 1000 per år. Antallet eldre med demens antas å ville øke med rundt 2500 fra nå til 2033, og det dobles i løpet av tjue år. Dersom flytting av helsehus til bydel er byrådets eneste tiltak for å møte eldrebølgen, kan vi godt voksne grue oss.
Flere tanker kommer kanskje ...