(2008)
«Bygger byens siste park» har Aften som overskrift over ei heil side 1. september. Det er Nedre Foss det endelig skal gjøres noe med. Flott!
Men altså overskrifta. Den refererer til miljøbyråd Peter N. Myhre, som sier: «Dette er det siste området i Oslo sentrum hvor det er mulig å lage en stor bypark.»
Uttalelsen føyer seg inn i en rekke utsagn om Oslo som byen uten plass. Det siste året har vi gang på gang fått vite at det ikke finnes tomter til barnehager, skoler og eldreboliger. Om en vandrer rundt i byen, er det imidlertid ikke vanskelig å finne byggeaktivitet og ledige tomter. Men de er altså planlagt til andre formål. Det store flertallet av politikere ønsker ikke å styre byutviklingen. Å si til en privat tomteeier hva kvartalet hans skal brukes til, virker å være fy-fy.
Og de private eier stadig mer, siden byrådet mener det ikke er et poeng for kommunen å eie tomtegrunn. I området rett ovenfor Carl Berners plass er det de senere årene ferdigstilt tre større boligprosjekt. Ett til er under bygging, ytterligere tre er på beddingen. Nå er det planer om flere tusen nye beboere, uten at den sosiale infrastrukturen ligger til rette for det. Det blir opp til utbygger å sette opp noen trær og sandkasser.
Rødt Grünerløkka har foreslått at minst to av kvartalene skal reguleres til park. Hvorfor skulle dette være umulig? Ring 3 skal legges i tunell fra Økern til Sinsen. Rødt Grünerløkka har foreslått at det skal anlegges kolonihager her. Er dette umulig? Bare for den som har bestemt seg for at politikk skal være å legge til rette for kapitalinteresser, og ellers slår seg til ro med sin avmakt.