(2010)
"Et av Oslos mest attraktive boligområder", heter det i boligannonser om Grunerløkka. Sant nok. Av det som ofte trekkes fram, er det dynamiske og pulserende utelivet, men det har faktisk sine negative sider for beboerne også. Jeg fikk nylig en epost: "Hvorfor må jeg som nabo bli gjort til en vedvarende klager? Det er helt urimelig."
Det er så sant som det er skrevet. Det er og vil være en konflikt mellom nattåpne skjenkesteder og beboere i boligstrøk. Å tru at denne konflikten kan løses med tekniske tiltak, er å stikke hodet i sanda. Den eneste varige løsninga er å avvikle "skjenkeblekkspruten" og henvise dem som gjerne vil på nattklubb, til områder der det ikke bor folk.
"Lett å få, lett å miste" er et munnhell byrådet bruker om skjenkepolitikken i byen. Det er imidlertid bare første punkt som gjelder. For har du fått bevilling, så er du inne i den økonomiske sfæren. Du har rettigheter som næringsdrivende, og det kreves sterke bevis for at du har gjort noe galt, før det offentlige kan gripe inn. Dette er elementært i en rettsstat, og det er god grunn til å beholde dette systemet.
Men også beboerne bør ha rettigheter, for eksempel retten til nattesøvn. Dessverre gjelder ikke samme rettsregler da. Noen er nemlig likere enn andre.
Bydel Grünerløkka har rundt 110 etablissement med skjenkebevilling. Drøyt førti ligger innafor det som heter "det utvida skjenkeområdet" eller "blekkspruten". De kan ha åpent til klokka 03.30 hver natt. De aller fleste av disse stedene ligger i eller like ved gårder der det bor folk. Det er dermed duka for konflikt mellom restaurantgjestenes gode stemning og beboernes behov for nattesøvn. (De fleste andre skjenkestedene har åpent til klokka ett, og også da kan vel saktens mange føle et behov for søvn, men la det fare i denne omgang.)
Det er ikke til å komme unna at jo lenger utover natta folk sitter på bar, jo mer drikker de, jo lystigere og mer støyende blir de, og jo mindre kontroll har de over egen oppførsel. Innsikten i hvordan de påvirker omgivelsene, blir mindre. Grünerløkka er prega av gamle gårder, og lydisolasjon kan være vanskelig, også for restauranteiere som gjerne vil bidra til naboers nattero. Røykeloven fører til ansamlinger utendørs og støyende samtaler under folks soveromsvinduer. Hver gang noen går ut og inn, bringer de med seg støy og musikk innafra. Sommerstid vil dører og vinduer forståelig nok gjerne forbli åpne, både hos bar og beboer. Så hvem skal ha fortrinnsrett, den som vil sove klokka to eller den som vil ha det gøy?
Blir det for ille, kan beboerne klage. Men det er et langt lerret å bleike. Konflikter skal helst løses på lavest mulig nivå, så en starter med å kle på seg og vandre ned til skjenkestedet. Kanskje skrues musikkvolumet ned et øyeblikk, heilt til en kunde klager på at det blir for stille. Et vindu lukkes, men døra går fortsatt opp og igjen til stadighet. Neste steg er å få tak i pubens eier på dagtid. Mange er vennlige og vil løse problemet. Lokalene isoleres og det settes maksvolum på musikkanlegget, men fortsatt må dørene opp og folk røyke utafor. Kanskje blir det bedre forhold en periode, men betjeninga skifter ofte, så det er ikke lett å holde en grei standard. Slik går noen måneder, mens beboerne håper på bedre tider – og kanskje til og med opplever det i blant.
Neste steg er å klage til myndighetene. Det er et flerhoda troll. Næringsetaten har ansvar for skjenkekontroll, men ikke for støy. Når støyen oppleves, er den et ordensproblem, altså en politisak. Men det er ikke alltid politiet har høve til å rykke ut for å snakke til røykere med kraftig snakketøy. Støy over tid hører inn under bydelsoverlegen.
Vi nærmer oss nå bevisbyrdens tid. Det er ikke nok at beboerne sier at de ikke får sove. Det skal bevises at støyen er utilbørlig, og det må gjøres ved tekniske instrumenter. Det er litt strev forbundet med å ha noen til å måle lydnivået hjemme hos private midt på natta. Og det er jo ikke hver natt det er bråk, så kanskje må det både to og fem oppmøter til.
Et ekstra problem er det når skjenkestedene ligger så tett som på Grünerløkka. Det kan være vanskelig å finne ut hva av lyden som kommer fra det enkelte sted. I tillegg kommer at gjestene beveger seg fra plass til plass, de stopper på et tilfeldig fortau, kanskje krangler de med ei dørvakt eller diskuterer med en røyker. Hva slags bråk har baren i første etasje egentlig ansvar for?
De som klager, gir etter hvert opp – murer seg inne, bruker sov-i-ro eller flytter. De færreste orker å klage heile tida. De som gjør det, blir sett på som kverulanter. Og tar også de en pause i klaginga, blir saken sett på som løst
I et nylig tilfelle opplyste bydelen at det ikke kunne foretas støymålinger, fordi innervinduene i leiligheta var fjerna. Det er altså ei forutsetning for å bo sentralt på Løkka at en har trelags glass og stengte soveromsvinduer heile sommeren. Er det dette som skaper "et attraktivt boligområde"? Neppe. "Blekksprutarmene" må fjernes og natteskjenking henvises til andre steder enn der folk skal sove.