(2007)
Høyre-/Frp-byrådet skryter støtt av at det har gitt de eldre valgfrihet. Men det er nokså nær en bløff. Joda, eldre kan nå få velge om hjemmetjenestene skal komme fra kommunen eller fra et privat firma – de er voksne nok til det, sier byrådet.
Men der går også grensa. For byrådet har samtidig bestemt seg for at absolutt alle vil bo hjemme lengst mulig. Og det har de gjort uten å spørre.
Mange vil bo hjemme, kanskje de fleste. Da er det fint om de får hjelp som gjør det mulig. Men vi veit at mange ønsker seg et noe annet hjem enn det de har i dag. Det kan være mange grunner til det: Kanskje har ektefellen gått bort, og det er ikke lenger noen kjente blant naboene. Kanskje er fjerde etasje uten heis et slit for hjerte og knær, og det blir ganske kjedelig å sitte innestengt aleine. Kanskje en føler seg litt utrygg tross ukentlige besøk fra en hyggelig hjemmehjelper.
Et hjem trenger ikke være det samme heile livet. Det trengs boliger med ulike omsorgsnivåer mellom privathjem og sjukehjem. Byrådet har i flere år snakka om noe det kaller Omsorg Pluss, som kan være et sånt tiltak. Men det går seint med planene, og det er dessverre ting som tyder på at dette bare vil bli ei rimeligere erstatning for sjukehjem, og ikke et reelt tilbud for dem som ønsker seg et enklere og tryggere hjem.
Vi veit også at en god del eldre ønsker seg på sjukehjem, men uten at de får plass. Byrådet mener nemlig at «bestillerkontoret» veit bedre enn det den gamle gjør sjøl. Så mye for det frie valget. (For hva er egentlig problemet, dersom en er så sikker på at «alle» vil bo hjemme lengst mulig?)
Rødt vil arbeide for en eldrereform, og vi vil gjerne ha hjelp til å lage fornuftige forslag. Her er noen punkter:
De gamle er voksne – de kan bestemme sjøl.