(2007)
Det har vært en kort debatt om høyhastighetstog på debattlista til Rødt. Her har jeg - med stor grad av usikkerhet - påtatt meg skeptikerrollen, og på bakgrunn av dette er jeg bedt om å skrive et innlegg her også. Jeg vil gjerne innlede med å gjenta at jeg er veldig usikker, men at jeg synes det er viktig at noen tviler, særlig når det gjelder saker som umiddelbart framstår som «gode».
La meg også si at jeg har lite peiling på tog, bortsett fra at jeg synes det er en hyggelig og fin reisemåte. Derimot prøver jeg å være litt opptatt av miljøspørsmål, og etter det jeg kan forstå er det miljøet som er hovedargumentet for ei storstilt utbygging av rask jernbane. Om vi valgte å se bort fra miljøspørsmål, har vi i dag et relativt godt og raskt reisetilbud på mange strekninger i landet, og en villig stat kunne lett utvikle dette videre.
Men som alle veit er fly, båt og bil verstinger miljø- og klimamessig. Dette er noe vi ikke kan lukke øynene for. I de fleste saker som gjelder miljøbelastninger kan en velge mellom to hovedstrategier for å bedre situasjonen: minimering eller endring. I søppelsammenheng kan en f.eks velge mellom å arbeide for mindre søppel eller for en bedre måte å handtere søpla på (eks resirkulering).
Naturligvis er ikke dette et enten-eller, men likevel vil det ha stor betydning hvilken hovedstrategi en velger. Dette mener jeg gjelder også for transport. La oss starte med noen tall: I 2005 blei det i alt foretatt rundt 9 millioner innenlands flyreiser i Norge. Av disse var nær 1,4 millioner flyreiser mellom Oslo og Bergen (eller omvendt) og omtrent det samme mellom Oslo og Trondheim. Hver åttende reise er en dagstur. For yrkesreiser er tallet nesten hver fjerde, og jeg vil tru (uten å ha statistikk på det) at like mange er med bare 1-2 overnattinger. For å fortsette med gjetting: Jeg antar at en svært stor andel av de som reiser på slike kjappturer, gjerne skulle vært dem foruten. Det får meg til å lure på om det er mulig med reiseminimering - er det mulig å foreta færre reiser? (På jobben min sier sjefene at det ikke er reisekostnadene som er det verste, men tida som folk «unødvendig» er borte.)
Fra min fjerne barndom husker jeg den australske fjernsynsserien om kenguruen Skippy. Her hadde ungene undervisning via radiokommunikasjon, svært eksotisk. Det åpenbare i dag er video- eller telefonkonferanser, men mulighetene til å kjøre slike er nokså dårlig utbygd og kvaliteten er ofte ganske tvilsom, i alle fall i forhold til virkelig samtale. Men dette er det mulig å gjøre noe med.
Her kan det være et poeng å notere at menneskene endrer seg. Svært mange søttiåringer har lite forhold til epost og internett. Det er nokså kurant for mange av oss på 30-40 år. Vi sliter imidlertid med å forstå og nyttiggjøre oss chat og nettsamfunn som Facebook, noe som faller naturlig for de yngre. Om jeg synes det er «unaturlig» å ha møter på video, er det ikke nødvendigvis sånn at min etterfølger på jobb eller i fagforening vil synes det samme.
Jeg tenker meg altså at ei storstilt utbygging av breiband og gratis konferansemuligheter vil kunne redusere antallet flyreiser betraktelig. Kan vi i alle fall være enige om at det er et viktig Rødt-krav?
Som sagt er det naturligvis aldri enten-eller. Ingen er vel uenig i at det vil være et gode om togreiser blir raskere og mer bekvemme. Og at det vil være fint om flest mulig av de gjenværende flyreisene kan overføres til bane.
Men i min sjølvoppnevnte skeptikerrolle minner jeg nå om kapitalens innebygde logikk - maksimal avkastning. For å bruke søpla som fortsatt eksempel: Flere steder er nå bygd så flotte anlegg for bruk av «søppel som ressurs» at det kreves mer avfall for å holde hjula i gang. Søppel kjøres inn til svære sentrale forbrenningsanlegg. Brukte melkekartonger importeres til Norge. Avfallsminimering er nesten et fyord i bransjen.
I debatten om høyhastighetstog ser vi at det snakkes om å konkurrere med flyet og bilen. Dersom dette er bedriftsøkonomisk ment, så må en opprettholde og kanskje øke reisemengden. Norsk bane AS er en av de viktigste aktørene i markedet for en ny generasjon togdrift. Av deres nettsider framgår det imidlertid at de ser for seg en kraftig økning i antallet reiser, dersom deres nye og raske tog kommer i gang. De ser for seg en tidobling i trafikkintensitet (antallet daglige reisende per meter bane).
Selskapet skriver videre: «Avstanden for dagpendling vil auke til over det doble.» På den ene sida er det naturligvis fint at de som har lang reiseveg til jobb, får mye kortere reisetid. Men på den andre sida kan vi altså få et samfunn der stadig flere må reise langt. Norsk bane AS, som altså ikke er en interesseorganisasjon, men et aksjeselskap som «har til føremål å planleggje, byggje og drive eit høgfarts-banenett i Noreg», legger også vekt på at de vil ha et banenett som gir fordeler for både lange og mellomlange strekninger. Dermed ser de for seg hyppige avganger. Fint, men det krever naturligvis reisende nok.
La meg stoppe der og komme med følgende foreløpige konklusjoner:
-----------
Kilder:
Avinors reisevaneundersøkelse (http://www.avinor.no/filestore/Reisevaner2005.pdf)
http://www.norskbane.no/