Været eller ikke været
(2005)
Klassekampen har 16. april et pussig oppslag om norsk tilstedeværelse på Jan Mayen (JM). Et halvt år etter at andre medier tok opp saken, velger avisa en vinkel der det er velferden til Forsvarets personell som er hovedpunktet: «Skal altså 14 ansatte i Forsvaret bli boende på Jan Mayen for å være støttepersonell for fire meteorologer?» skriver avisa – uten å ha referanser til noen ansatte som synes dette er et problem.
Å tru at Norge har personell på JM (og andre ishavsstasjoner) utelukkende av meteorologiske grunner, kvalifiserer vel til Nobelprisen i naivitet. Hovedgrunnen vil i lang tid framover være at Norge har behov for å markere eiendomsrett til de enorme ressursene i nord. At øya ligger strategisk til i værvarslingssammenheng, er viktig og riktig – men det er nok en
begrunnelse et stykke nede på lista.
Prinsipper rundt forvaltningsrett i havområdene er sikkert av interesse for Klassekampens lesere, dersom avisa skulle velge å følge opp saken. I tillegg kunne kanskje dette være spennende vinklinger:
- 1) At Norge avvikler det europeiske navigasjonssystemet Loran C og velger å satse bare på det amerikanske GPS, gir grunn til fortvilelse. Det er klart at USA i en krisesituasjon kan
og vil kryptere systemet, slik at bare egne brukere kan ha glede av det. Norsk navigasjon vil etter dette være fullstendig i lomma på storebror.
- 2) Budsjettkampen rundt JM er et kroneksempel på hvordan fragmentert budsjettenking fører til samfunnsmessig skade. Øydriften har vært finansiert av Fiskeridepartementet, Forsvarsdepartementet og Utdannings
og forskningsdepartementet (som Meteorologisk institutt tilhører). I tillegg er som antyda over, Utenriksdepartementet og nasjonen Norge
tungt inne, i alle fall når det gjelder symbolverdi. Om en part trekker seg ut, er det vel budsjettgunstig for denne, men samtidig umuliggjør det videre drift uten at de andre tilføres økte midler. Meteorologisk institutt kan nok drive JM aleine (som en gjør med Bjørnøya og Hopen), men det krever naturligvis bevilgninger og personell til drift av flystripe, kjøkken osv. (Norsk værvarsling lider allerede sterkt under budsjettfragmentering. Avbemanning av fyrstasjonene langs kysten og innsparinger i Avinor har for eksempel ført til svekka observasjonsnett.)
Til slutt noen grunner for at norsk nærvær på JM er viktig:
- 1) JM ligger altså i et svært viktig område for varsling av vær i Nord-Norge og Norskehavet. Lavtrykk på veg hit passerer ofte JM, særlig i vinterhalvåret når det mest alvorlige været inntreffer.
- 2) JM er eneste observasjonssted mellom norsk fastland og Grønland. Slipp av radiosonder her er svært viktig for værvarslinga. Data fra disse er viktig globalt som innputt til værvarslingsmodellene.
- 3) JM er viktig ved redningsaksjoner i Norskehavet. Her kan helikoptre få drivstoff og andre forsyninger og dermed forlenga aksjonsradius. Værobservasjonene gjør at meteorologene kan støtte redningsoperasjonene med bedre værvarsler.
- 4) JM er en viktig stasjon for iskarttjenesten og for observasjoner knytta til vurdering av klimaendringer i Arktis.
- 5) JM radio sender ut varsler for skipstrafikken i områder hvor dekninga fra andre radiostasjoner er mangelfull eller fraværende.
Nedlegging av den meteorologiske stasjonen på Jan Mayen vil være en nasjonal skandale. Hvilket departement som skal betale regninga, er i denne sammenhengen uvesentlig.
For ordens skyld 1: Det er ingen som «blir boende» på JM. Tjenesten utføres etter søknad for seks måneder av gangen. For ordens skyld 2: Det er ingen meteorologer på JM. Det er meteorologikyndig, teknisk personell som bidrar til å framskaffe grunnlagsdata for meteorologer på fastlandet.