(2013)
Et sakspapir med overskrift «Etablering av modulhus i Bydel Østensjø» har ført til lokal kampanjevirksomhet. Bak tittelen ligger et ønske om å få på plass boliger til en del mennesker som har trøbbel på boligmarkedet.
Som man reder, så ligger man. Det er ikke å vente annet enn at planen møter motbør, når bydelen presenterer dem så elendig. Hvorfor skrive «modulhus», når det er små bolighus som skal bygges? Hvorfor fokusere på sanitærløsninger («ståltoaletter»), men ikke si noe om oppgradering av tomtene slik at de blir hyggelige innslag i småhusmiljøet. Hvorfor ikke forklare tydelig at det er snakk om medmennesker med behov for hjelp?
Så må det også sies at noen av dem som er mot disse boligene, har en språkbruk ut over all rimelighet. Det kan være grunn til å telle til ti.
Etter det som står i sakspapiret er det behov for 22 boliger for ulike grupper vanskeligstilte i en bydel med 23.000 husstander. Kommunen har foreløpig sett på fire tomter der disse skal fordeles. Det meste er små leiligheter (30 kvm). I tillegg kommer plass til ansatte. Det er altså ikke svære anlegg som bryter inn i hyggelige villastrøk.
De som skal bo der, er som folk flest av nokså varierende slag. Det er snakk om en del ungdom mellom 18 og 23 år, som gjennom egen bolig og hjelp fra Nav og barnevernet skal komme seg i virksomhet, noen flyktningfamilier, noen med såkalte dobbeltdiagnoser, enkelte som i en periode på inntil to måneder trenger en midlertidig bolig. Og noen som har rusproblemer og kan være utagerende. Altså nokså få av hver gruppe.
Det er 47.000 innbyggere i bydel Østensjø. Kan et drøyt dusin med litt mer omfattende problemer virkelig bety en trussel for oss som bor her? Hvert år flytter rundt 6.500 «vanlige» mennesker inn i bydelens nabolag. Kanskje er det flere av disse som vil bidra til både støy og nabokrangel.
Vi er veldig mange som kjenner noen som sliter. For egen del er jeg veldig glad for at det opprettes hjelpetilbud til dem. Mange av dem med psykiatriske diagnoser tenderer mer til å sitte ensomt og forhutla for seg sjøl enn til å plage andre. Noen kan nok lage en del støy og kanskje virke skremmende, men det er å håpe at bydelen er seg sitt ansvar bevisst med hvor de plasserer hvem og med å ha kvalifisert hjelpepersonell til stede der det trengs.
Jeg sier her og nå verken ja eller nei til noen av de foreslåtte boligene. Men jeg vil utfordre bydelen til å presentere planene på en tydeligere måte, og jeg vil oppfordre motstanderne til i denne omgang å innta ei mindre steil og urimelig holdning. For kanskje er Ytre ringvei fortsatt det farligste for ungene i strøket?